Aksel 7 uker. Foto: Hugo Lütcherath

I neste uke starter jeg opp igjen, og har min første dag som varaordfører 1. februar. Samboeren min, Gorm, skal ha foreldrepermisjon i vår. Jeg har brukt litt tid på å tenke på hvordan jeg vil bruke bloggen fremover. Og har en liten innrømmelse å komme med: jeg liker ikke valgkampblogging. Jeg finner ikke formen, tonen, vinklingen. De innleggene jeg har skrevet har tatt opp ulike temaer, men den rene valgkampretorikken passer meg rett og slett ikke. Jeg kommer likevel til å fortsette å skrive om politikk. Og hverdagsliv. Aktuelle temaer i lokalpolitikken, kommentarer til den generelle politiske debatten, blandet med ett og annet glimt fra hverdagen kommer til å fylle bloggen fremover.

Gleder meg til å komme i gang igjen!

Fotograf Hugo Lutcherat, Egersund.

I dag hadde alle partiene i Eigersund felles valgkampstart på Torget. Ordfører Terje Jørgensen holdt en appell på vegne av oss alle, der han oppfordret folk til å bruke stemmeretten, og brukte Jens Stoltenbergs ord om å møte terroren med mer demokrati. Det var en fin markering. Trine Uthaug fra Kulturskolen sang, torget badet i sensommersola, og siden det var auksjonsdag, var det mange bord og boder der små og store både solgte og gikk og lette blant gamle leker, fayance og andre skatter.

Eigersund Ap har valgt å utsette valgkampen til 22. august. Det er fordi det er nasjonal sørgedag 21. august, og den helga reiser våre AUF – ere, pårørende og etterlatte til Utøya igjen. I respekt for dem, ønsker vi å vente til den nasjonale sørgedagen er over. Men også fordi vi føler at det er riktig. De siste ukene har vært tunge for oss, og mange av oss er fortsatt i sorg.

Det betyr at vi ikke vil ha stand neste lørdag, og heller ikke markere oss i aviser og sosiale medier. De andre partiene kommer til å starte sine valgkamper, og det respekterer vi – på samme måte som de respekterer vår beslutning. I de mange små og store lokale sakene vi “krangler” om som politikere, har vi likevel en veldig fin og kollegial tone mellom debattene. Innimellom er selvfølgelig temperaturen ganske høy, men vi møtes alltid til en kaffe og god drøs i pausene. Og den gode tonen er der også, til tross for at det er valgkamp.

Vår utfordring blir at vi ila tre uker skal fronte våre saker, og gjøre velgerne kjent med vår politikk. Den utfodringen vil vi ta så godt vi kan. Vi vil være tydelige på vår politikk, vise til forskjeller mellom partiene, og vil gjerne at velgere tar kontakt dersom de lurer på noe.

Jeg gleder meg til å starte valgkampen – når vi er klar for det.

Losen i Egersund

Den siste uka har vært så ufattelig grusom. Drapene i Oslo og på Utøya har sjokkert oss og preget oss sterkt, det er fortsatt vanskelig å forstå. Samtidig har vi opplevd et samhold, støtte og omsorg fra alle som er helt unikt. I Egersund møtte flere tusen opp i fakkeltog til minne om de drepte og skadde på Utøya. Dalane AUF hadde fem unge, fine mennesker på Utøya, tre ble skadd, og i går kom den tunge beskjeden om at Rafal er blant de drepte.

Fakkeltoget sluttet ved statuen av Losen nede ved havna. Losen ble dekket av blomster og lys. I går hadde vi en stille stund ved Losen da Rafals navn ble offentliggjort. Min aller dypeste medfølelse går til familien og vennene hennes.

Fra minnestunden i Arbeidernes hus

Mange egersundere har funnet trøst og støtte i Losen. Losen har blitt et sted for å vise medfølelse og sorg. For meg har Losen fått en helt ny betydning, der han står stødig og faderlig og speider mot horisonten. Trygghet og samhold, og en som viser oss veien videre.

“Hørr meg, se meg, løft meg, ta meg i favn. Los meg, los meg i havn”.

(Ingvar Hovland og Asbjørn Stokkeland: “Los meg i havn”).

Lillebrors vugge står klar i stua

Lillebror er ventet om knappe seks uker, og jeg merker at det er viktig å få ting på plass. Ørsmå bodyer vaskes og legges på plass i kommoden, 4 – åringen har fått nytt rom, og jakten på de perfekte gardinene har tatt sin tid (han ville ha grønne gardiner – med epler! Endte derfor opp med to dynetrekk som skal sys om til gardiner), vogn og vugge er klar, strikketepper og hentesett har blitt delegert til min flinke mor å produsere… og slik kunne jeg fortsette i det uendelige. Kjæresten er imponerende tålmodig og overbærende med alle de prosjektene jeg nå plutselig vil både starte på og fullføre før minstemann kommer.

Midt i alt dette familie – og babyfokuset tenker jeg likevel mye på hva lokalpolitikk egentlig er. Både for de av oss som er politikere, men ikke minst for vanlige folk. Alle som står på valg til høsten øver seg på å formulere budskapet, sine hjertesaker, med korte setninger. “Arbeid til alle er jobb nummer en”. “Barn og unge først”. Og det er viktig å kunne si med få ord hva som er de viktigste sakene for deg og ditt parti. Men noen ganger tenker jeg på om vi virkelig husker hva som ligger bak disse korte formuleringene?

Jeg har selv kommet med mange, slike “punchlines”. Både skriftlig og i intervjuer i aviser og på radio. Spørsmålet er om folk, altså velgerne, klarer å skjønne hva vi som politikere egentlig mener med formuleringene våre. Når velgerne blir spurt om hva som er deres viktigste saker, handler svarene ofte om det som ligger hverdagene deres nærmest. “At barna mine skal ha det trygt og godt”. “At det er nok lærere på skolen”. “At jeg kan få en hel stilling, og slipper den usikkerheten alle disse vikarvaktene gir meg”. Dersom du har et barn som trenger ekstra oppfølging i barnehagen eller på skolen, er det viktig at barnet ditt får det. Hvis mormor har begynt å vise tegn på demens, er det viktig at hun får tilbud om oppfølging og kanskje både avlastningsplass og etter hvert fast plass på et bo- og servicesenter.

Egersund. Bilde fra eigersund.kommune.no, av Sem Hadland.

Det handler om trygghet i hverdagen, om ikke å måtte kjempe for å få de grunnleggende tjenestene som kommunen (i de fleste tilfeller) er lovpålagt å gi. I Eigersund har vi hatt flere tilfeller den siste tiden der kommunen pga de økonomiske situasjonen ikke har kunnet gi et optimalt tilbud til de som har behov for det.

De kuttene kommunen har gått i gjennom det siste årene, har rammet en del av kommunens innbyggere. Og jeg frykter at flere vil merke konsekvensene av kuttene. Og valgkampen kommer på mange måter til å handle om å klare å beskrive virkeligheten, den hverdagen folk flest har. På den ene siden har vi det godt, tross alt! Det er mye som er veldig bra i Eigersund kommune, jeg kunne brukt mange, lange setninger for å beskrive det. Men jeg er bekymret for at en del av kuttene vi nå har vært i gjennom vil ha langtidsvirkinger som vil føre til mer utrygghet og usikkerhet i hverdagene til folk. Kutt som ble vedtatt av Høyre og “budsjettkameratene”. Hva vil det si at Ungdomskontakten har blitt fjernet? Har vi noen som klarer å fange opp ungdom som sliter? For det er det politikk handler om – hvilke rammer vi legger for at folk skal leve gode, trygge og forutsigbare liv.

Og det vil jeg kjempe for. At alle skal føle en grunnleggende trygghet i hverdagen. Ikke bare fordi det er en “floskel”, noe man lirer av seg. Men fordi det er det livet handler om. At de vi er glade i og har rundt oss skal ha det trygt. Som politiker og ordførerkandidat mener jeg at det er min aller viktigste jobb. Det er det som er lokalpolitikk. Livene til alle som bor i kommunen vår, barna våre, skolene, arbeidsplassene. Og det tror jeg de fleste er enige i, uavhengig av om de tilfeldigvis befinner seg i “redebyggingsmodus” eller ikke.

Shakespeare

- Har du virkelig gått seks år på skole, etter videregående? Helt frivillig? En hel klasse så på meg med vantro i blikket. Et par av guttene ristet på hodet. Du er gal, hørte jeg noen av dem mumle. – Men… hvorfor? spurte en av klassens lyslugger meg.

- Jo, svarte jeg. Fordi det er det jeg kan. Jeg kan lese, jeg kan studere. Gi meg ei tjukk bok av en sær, fransk idehistoriker, og jeg skal med letthet lese og analysere den. Men vet dere hva? Jeg kan faktisk ikke skru sammen ei Billyhylle.

Nå så guttene på meg et lite sekund før de begynte å brøle av latter.  - Det er ikke mulig! Alle kan skru sammen ei Billyhylle! Du må ikke akkurat gå to år her på byggfag for å klare det! Guttene lo godt, og jeg tror faktisk ikke de trodde meg. 

Som lærer på videregående har jeg de siste årene hatt en hektisk, kjekk og veldig variert hverdag. Jeg underviser stort sett på studiespesialiserende, i programfagene Politikk og menneskerettigheter, Psykologi og Sosialkunnskap. I tillegg underviser jeg i det muntlige faget Samfunnsfag i både første klasse på studiespesialiserende og i andre klasse på yrkesfag. Pensum, kompetansemålene og læreplanene i samfunnsfag er så å si like for de to studieretningene, men det er likevel to helt forskjellige verdener å undervise i.

Elevene på studiespesialiserende er – naturligvis – teoretisk sterke. De leser til prøver, skriver interessante og gode drøftingsoppgaver, og er pliktoppfyllende når det gjelder lekser, prosjektarbeid, ukeplaner osv. På yrkesfag er det litt lengre mellom de store, skriftlige prestasjonene. Men: det er stort sett mye mer livlige og interessante diskusjoner på yrkesfag. Samfunnsfag er som sagt et muntlig fag, der jeg legger vekt på at elevene følger med i media, diskuterer og setter seg inn i dagsaktuelle saker.

På studiespesialiserende er det alltid en fire – fem elever som utmerker seg i diskusjonene i klassen, og som er samfunnsengasjerte.  Men min erfaring er at det er vanskeligere å få til de skikkelig gode debattene der. I de yrkesfagsklassene jeg har hatt, har jeg derimot hatt mine kjekkeste diskusjoner. Ofte med en blanding av latter og høy temperatur. Om bompenger, stemmerett for 16 – åringer, Afghanistan, verneplikt, sosial dumping, arbeidskontrakter, homofili, krigen mot terror, NATOs rolle i fremtiden, datalagringsdirektivet, Osama bin Laden… kort sagt om alt som rører seg i samfunnet, og som kan relateres til de ulike kompetansemålene i samfunnsfag.

Poenget mitt er at jeg ikke vil favorisere den ene eller andre måten å lære samfunnsfag på. Jeg fryder meg over gode prosjektoppgaver, som for eksempel klimaprosjektene som elevene på studiespesialiserende har lagt ned et imponerende stykke arbeid i dette skoleåret. Men de gode, lærerike diskusjonene på yrkesfag ville jeg aldri vært foruten – det engasjementet og humøret jeg har møtt i disse klassene, er unikt.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Problemet er at vi har et skolesystem som favoriserer måten elevene på studiespesialiserende jobber og tilegner seg kunnskaper på. I går holdt Kunnskapsminister Kristin Halvorsen en pressekonferanse der hun kunne fortelle at yrkesfagene skal bli mindre teoretiske. Kunnskapsløftet har vært for lite yrkesrettet, sa hun. Vi vet at bare 55 % av de som begynner på yrkesfag fullfører utdannelsen sin. Det er skremmende tall. Det er mange grunner til frafallet i videregående skole, og prosjektet Ny Giv ser ut til å kunne hjelpe flere elever med overgangen fra 10. klasse til videregående.

Men jeg tror også en mer praktisk rettet utdanning vil være en viktig faktor for å få flere elever til å fullføre yrkesfag, gå ut i lære, og få fagbrev. I dag må for eksempel elevene på yrkesfag lære om Shakespeare og hans delvis innviklede sonater og dramaer i engelsken. Alle elever bør ha en base av kunnskap, en allmennkompetanse. Men ærlig talt… Shakespeare? For å være litt flåsete, så vil jeg som kunde fortrekke at mekanikeren eller snekkeren min kan faget sitt, og eventuelt lese en engelsk bruksanvisning. Eller at helsefagarbeideren har kunnskap om hvordan de eldre skal stelles og ha empati med både pasienter og pårørende. Og at lærlingen i barnehagen ser ungene, setter grenser, og leker med dem.

De må gjerne ha allmennkunnskap utover det, men når vi vet at teorien er det som gjør at mange mister motivasjon underveis i utdanningen, er det på tide å tenke nytt. Utallige elever, som er flinke i de praktiske fagene, gir opp. Derfor er jeg glad for signalene fra Kristin Halvorsen, og jeg er spent på å følge utviklingen når det gjelder frafallsproblematikken.

Billy fra IKEA

Og så, helt til slutt. Er det virkelig sant? Kan jeg ikke skru sammen ei Billyhylle? Vel; det stemmer faktisk. Jeg er virkelig så lite handy som det går an. Jeg har ikke håndlaget. Jeg får ikke bitene, vinklene, hyllene til å stemme, uansett hvor mye jeg anstrenger meg. Og tro meg – jeg har virkelig prøvd. Som feminist har det vært viktig for meg å klare slike ting selv, men etter mange, iherdige forsøk, har jeg innsett at jeg ikke har det i meg (det oppdaget jeg forsåvidt allerede da jeg hadde “Sløyd” på barne- og ungdomsskolen). Så nei; jeg kan ikke skru sammen ei Billyhylle. Og jeg tror at gutta i byggfagklassen har helt rett i at det ikke akkurat trengs spesialkompetanse for å få det til.

Men det er nettopp det som er så fint. Jeg har ting jeg kan og er flink i, samtidig som nettopp disse gutta har sine områder de er flinke til. Det ene bør ikke verdsettes høyere enn det andre, heller ikke i skolesammenheng. Nettopp derfor er en yrkesretting av Kunnskapsløftet på sin plass. Håpet er at det vil føre til at flere elever gjennomfører sin videregående utdanning.

- Jaja, Unn Therese. Du får ringe oss når du trenger hjelp til å montere møbler i fremtiden, sa lysluggen på vår siste skoledag det året. Vi skal ikke si det til noen – at du ikke kan skru sammen ei Billyhylle, altså. Hele klassen humret. Men jeg skal ta dem på ordet. Den dagen jeg trenger hjelp, skal jeg heller ringe dem.

Jeg kan lese bøkene i hyllene, men ikke sette opp hyllene selv...

Handlenett

Bip, bip, bip… Jeg står en anelse utålmodig i butikken mens varene passerer i kassen. Til tross for at jeg prøver å ha en plan over innkjøpene, hender det at jeg må innom butikken i de tidsklemte minuttene på ettermiddagen for å kjøpe en ekstra melk, grønnsaker, ris… ikke helt uvanlig, kan jeg tenke meg. ”Trenger du pose?” Den smilende, unge fyren i kassen ser på meg. ”Ja takk”, mumler jeg, og kjenner at jeg blir irritert over meg selv. Nok en gang har jeg glemt handlenettet hjemme, og må ty til plastpose i butikken.

Hva er egentlig problemet? Plastposer lages av den ikke- fornybare energikilden olje, og det trengs cirka to kg olje for å lage en kilo plast. Nordmenn bruker over en milliard plastposer i året, i følge Grønn Hverdag. En plastpose som havner i naturen bruker mellom ti og hundre år på å brytes ned. På en avfallsfylling kan det ta oppimot tusen år før de blir borte. For noen år siden foreslo ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland å forby plastposer i hele byen. Han mente at plastposeforbudet skulle være Stavangers miljøsak nummer en. I flere andre land og byer i verden innføres det nå restriksjoner på bruken av plastposer, fordi det skaper store problemer med forsøpling, og skader avløpssystem og dyreliv. Delfiner, sjøfugl og skilpadder er særlig truet av vår bruk av plastposer, fordi de tror det er mat, og ødelegger næringsopptaket ved å spise dem, eller vikler seg inn i dem og kveles.

Papirposer er faktisk ikke så mye bedre. En undersøkelse fra Statens forurensingstilsyn konkluderer med at plastposer i et livsløpsperspektiv kommer bedre ut miljømessig enn papirposer fordi produksjonsprosessen for papir krever mer vann og energi, og avfallsmengden er større. Papirposer som havner på avfallsdyngen kan i tillegg utvikle metangass, som er uheldig for klimaet.

Så hva er alternativet? I de fleste dagligvarebutikker kan du kjøpe bærenett av tøy eller nylon, som du kan bruke til innkjøpene dine. Flere nettsider selger bærenett som både er svanemerket og av økologiske materialer. Flere av dem er til og med ganske stilige og moteriktige! Du kan også ta med plastposer til butikken, og bruke de du allerede har. I dag bruker mange av oss plastposer til restavfallet, og posene blir dermed i stor grad gjenbrukt. Men det finnes flere typer ruller med resirkulert plast som man kan bruke til å kaste restavfallet i.

Min utfordring er å huske å ta bærenettene med meg når jeg handler. De dagene jeg handler stort er det ikke noe problem, da har jeg dem alltid med. Men som to kloke venninner av meg har sagt, så bør jeg legge et par i veska, et par i pc-sekken, og enda et par i bilen – så jeg alltid er sikker på at de er tilgjengelige. Og minst like viktige, huske å legge dem tilbake etter bruk. Forhåpentligvis slipper jeg å rødme neste gang hyggelige butikkmedarbeidere spør om jeg trenger plastpose.

I dag feires Arbeidernes dag over hele verden. I en verden som i aller høyeste grad er i forandring. Kampen for demokrati, menneskerettigheter og rettigheter i arbeidslivet er sentrale både for oss, og for våre medmennesker i Midt- Østen, Nord – Afrika og i resten av verden.

På onsdag var utenriksminister Jonas Gahr Støre på en snarvisitt i Egersund. Han holdt et innlegg foran tilskuerne på Grand der han løftet blikket mot det som nå skjer i verden på en svært kunnskapsrik og engasjerende måte.

Jeg la spesielt merke til en ting som utenriksministeren sa:  at all politikk er lokalpolitikk. Det som for oss er utenrikspolitikk, handler til syvende og sist om livet til hver eneste av de over 4 millioner Palestinske flyktningene, som har levd i eksil i 62 år. De palestinske flyktningene, som kjemper mot okkupasjonen og for en selvstendig stat.

Palestinske kvinner på min alder har et håp om at barna deres skal ha en trygg og god oppvekst, og drømmer om demoktrati og frihet. På samme måte som jeg drømmer om at mine barn skal ha det trygt og få fortsette å leve i frihet. Vi har bare så totalt forskjellig utgangspunkt for våre fremtidsdrømmer.

Utenriks for oss, er den pågående NATO – aksjon mot Gadaffis undertrykkende regime, der målet er å frigjøre folket i Libya. Menneskene i Libya kjemper for å få et bedre og friere liv, der de kan leve i fred og følge sine drømmer.  For dem handler konflikten om lokalpolitikk.

Og la meg også nevne de jordskjelv – og tsunamirammede i Japan, som jobber for å bygge opp livene sine igjen etter den store katastrofen. Katastrofen i Japan var for en hel verden på den utenrikspolitiske agendaen i dagene og ukene etterpå. I dag er det andre ting som fanger medias – og vår – interesse, mens hverdagen går sin gang for innbyggerne i Japan.

Støre har et godt poeng; det som for oss er utenrikspolitikk, handler om noen andre sin hverdag. Lokalpolitikk handler om hverdagene og om livene våre.

Derfor, kjære venner, ønsker jeg å rette blikket mot de politiske utfordringene vi står overfor i vår egen kommune i dag, i vår kjære Egersund, i Okka By.

Og la nå det være sagt – vi bor i verdens rikeste land, på den grønneste gren. På toppen av toppen av pyramiden. Vi er ufattelig privilegerte.

Og -

Jeg er utrolig stolt av byen vår. Dugnadsånden og samholdet som preger alle som bor her. Det er godt og trygt  vokse opp i Egersund. Vi har et rikt kulturliv, og frivillige lag – og organisasjoner som gjør en formidabel innsats. For ikke å snakke om naturen – finnes det noe vakrere sted enn Egersund?

Kjære alle sammen, jeg kunne ha fortsatt, men dere som står her vet hva jeg snakker om, og jeg trenger ikke overbevise dere om hvor enestående byen vår er.

Men –  mørke skyer truer nå idyllen i Egersund.

Jeg skal ikke bruke mange og kompliserte ord for å beskrive kommuneøkonomien. Den rødgrønne regjeringen har bevilget nærmere 47 mrd ekstra til kommunene siden Stoltenberg overtok i 2005, og det er mye mer enn noen regjering har gjort tidligere. Men likevel – det er ikke nok.

Jeg skal heller ikke bruke dagen i dag for å sverte høyresiden, men vil likevel påpeke tydelige, politiske forskjeller mellom oss og dem.

De flotte og engasjerte ungdommene våre i Dalane AUF reagerte spontant da de hørte at Ungdomskontakten skulle legges ned, og opprettet en protestgruppe på Facebook.  486 personer trykket ”liker”, for å vise sin misnøye med at Ungdomskontakten skulle fjernes. Flere unge, ikke bare de som er politisk aktive, skrev om hva ungdomskontakten har betydd i deres liv. ”Herlighet”, skrev en av dem. ”Ska de ta vekk enn av dei få tingan i byen som gjør någe skikkelig bra for dei som virkeli trenge det?!”

Flyttingen av ungdomstrinnet på Helleland ned til Lagård, er også en konsekvens av innsparinger i kommuneøkonomien. Det samme er kuttet i PP – tjenesten, og vi frykter det kommer flere, alvorlige kutt, som vil ramme innbyggerne i Egersund.

Kutt som griper direkte inn i livene til menneskene som bor og lever i Egersund. Det er lokalpolitikk.

Som vi vet, prioriterer ”budsjettkameratene”, med Høyre i spissen, å la være å ta inn ekstra midler i eiendomsskatt. Vi ønsket – og ønsker – å prioritere barn, unge og eldre fremfor en fastfrossen avtale om eiendomsskatt. Det er et verdivalg.

Kjære venner; jeg tror faktisk at folk flest vil være med og bidra litt ekstra, for at vi fortsatt skal ha et godt og verdig tilbud til innbyggerne i Egersund.  Jeg har flere ganger undret meg over hvilke løfter som er viktigst for oss som er politikere – løfter om valgteknisk samarbeid med andre, politiske partier?  Eller er det løftene vi har til velgerne, om å forvalte fellesskapet på en best mulig måte for hver eneste en som bor i Eigersund?

Vi skal også skape verdier. Arbeiderpartiets politikk handler om en grunnleggende forutsetning: Vi må skape for å kunne dele.  Derfor er jeg glad for at vi, siden vi kom i regjering i 2005, har skapt nærmere 300.000 nye arbeidsplasser i Norge – 2/ 3 i privat sektor, og 26.000 av dem i Rogaland. Og dette i en periode med finanskrise og stor arbeidsledighet i våre naboland og i Europa. Det viser at sosialdemokratisk politikk virker – vi skaper for å kunne dele.

Arbeid gir velferd, heter årets 1. mai – parole. Og de to ordene henger nøye sammen. Arbeid gir velferd og velferd gir arbeid. Men det er ikke likegyldig hvordan arbeidslivet er.

I vinter avdekket NRK den såkalte ”Adeccoskandalen”. Private aktører, som tjener millioner på å ta vare på de eldre i Oslo, lot de ansatte jobbe doble og triple vakter. Ansatte måtte sove på jobb, og de manglet grunnleggende rettigheter ifht lønn, overtidsbetaling og pensjon. ”Adeccosaken” har vært med og belyse nettopp de sidene ved konkurranseutsetting og privatisering som vi er kritiske til.

Når private selskap skal inn og gjøre den jobben som kommunalt ansatte gjør i dag, og i tillegg tjene flere millioner på det, skjønner ikke vi hvordan det kan skje enten ved at det går ut over tilbudet til de eldre eller de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Og det handler i aller høyeste grad om å sette innbyggernes beste i fokus. Vi ønsker at våre eldre skal ha en trygg, forutsigbar og verdig alderdom. Og da må vi fortsette å gjøre tilbudet deres enda bedre! Vi ønsker en best mulig eldreomsorg  innenfor det offentliges rammer.

Frp vil  konkurranseutsette Lundeåne bo – og servicesenter. Høyre har gjennom leserbrev i Dalane Tidende lovprist privat eldreomsorg.

Derfor, kjære venner, er høstens valg et verdivalg. Et valg mellom å la kommunen og våre ansatte fortsette å gi de eldre en god og verdig omsorg og pleie, eller å konkurranseutsette eldreomsorgen med all den usikkerheten det fører med seg.

Det er på tide å snu.

Vi ønsker å videreutvikle den flotte kommunene vår til fremtidens Egersund.

• Fremtidens Egersund tar innbyggerne på alvor, og sørger for at alle  har den tryggheten de trenger i alle livets faser.

• Fremtidens Egersund satser på kvalitet og kompetanse i barnehagene og skolene, fordi vi på den måte investerer i vår aller viktigste ressurs – barna våre.
• Fremtidens Egersund videreutvikler næringslivet ved å satse på gode rammebetingelser og kompetanse. Dalane Studiesenter er en viktig byggestein i så måte.

• Og – fremtidens Egersund er grønn. Vi skal satse på fornybar energi, og sammen med våre nabokommuner bli den største vindkraftregionen i landet. I tillegg vil vi ta små og store miljøgrep. Kommunen skal gjøre sin del, og vi oppfordrer alle innbyggerne til å bli med på en klimadugnad for å sikre fremtiden for våre barn og barnebarn.

Kjære venner. La meg helt til slutt vende tilbake til kvinnene i Palestina, til frihetskjemperne i Libya og jordskjelvofrene i Japan. De drømmer om et bedre liv, og en fremtid for seg selv og sine kjære. Vi er ikke i nærheten av å ha de samme utfordringene som dem. Vi skal derfor bruke 1. mai på å vise solidaritet med mennesker i resten av verden, og i dag har alle mulighet til å støtte Norsk Folkehjelp sin aksjon som i år går til det palestinske folk.

Samtidig ber jeg dere alle om å bruke tiden frem til valget i september til å tenke over hvilke verdier som er viktige for dere. Jeg vet hvilke verdier som er viktige for meg, og for Ap.

Kjære venner: det er på tide å snu!

Eigersund Ap mener at vindkraft er en “vinn – vinn – vinn” situasjon; bra for miljøet, bra for næringsutvikling og arbeidsplasser, og bra for kommuneøkonomien! Etableringen av vindparker vil gi ekstra eiendomsskatt, noe vi virkelig trenger med dagens kommuneøkonomi.

Her kan du lese innlegget vårt.

Sats på vindkraft!

Unn Therese Omdal, Frank Emil Moen, Eigersund Arbeiderparti

Det blåser i Dalane! Vinden i Dalane er den beste for vindkraft – jevn og kraftig, men likevel ikke for sterk. I dag produserer Dalane Energi ca. 0,2 TWh (terrawatt-timer) fornybar elektrisitet per år gjennom eksisterende vannkraftverk. Det utgjør mindre enn halvparten av el-forbruket i Dalanekommunene. Det er omfattende planer for vindkraftutbygging i regionen. NVE har per i dag gitt konsesjon for installasjon av ca. 240 vindmøller (á 2,3 MW) i Hå og Bjerkreim, og skal gi svar i løpet av inneværende år på konsesjonene som er søkt for Svåheia og Egersund vindpark, begge i Eigersund kommune. I tillegg er det flere parker som er planlagt i Sokndal kommune, inkludert Siragrunnen vindpark rett utenfor Sogndalstrand / Ånasira.

Hva innebærer vindkraftutbygging for lokalsamfunnet? Samlet kan det være snakk om installasjon og drift av mer enn 500 vindmøller i Dalane, og en elektrisitetsproduksjon (3,7 TWh) som dekker forbruket til mer enn 150 000 husstander. Vår regionen vil med dette bli den største vindkraftregionen i Norge. Det krever investeringer på ca. 18 milliarder NOK hvorav ca. 20 – 30 % legges igjen lokalt / regionalt. Under disse utbyggingene vil det genereres ca. 3000 direkte årsverk, samt et betydelig antall indirekte årsverk innen lokal tjenesteyting. Ca. 100 heltidsansatte vil stå for drift og vedlikehold av vindparkene. I tillegg forventes ca. 100 ”spinn-off” arbeidsplasser i hele driftsfasen som følge av aktiviteten. Bunnskrapte kommunekasser kan glede seg over årlig eiendomsskatt på flere titalls millioner, nok til å kunne sikre både utsatte skoler, ungdomskontakter og andre offentlige tjenester kommunene ønsker å opprettholde. En britisk studie som har sett på langtidseffekten av landbaserte vindparker konkluderer med en lokal / regional avkastning i driftsperioden (20 år) på ca. 1 million pund per MW installert. For vindparkene i Dalane utgjør dette 11 milliarder kr i regional / lokal verdiskaping over 20-årsperioden.

Trenger vi vindkraft? I 2008 inngitt regjeringspartiene klimaforliket med opposisjonspartiene (unntatt Frp). Forliket sier blant annet at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030, og den offentlige bilparken klimanøytral innen 2020. I dag kommer ca. 40 % av energiforbruket i Norge fra fossile kilder. For å nå målsettingen må det satses stort på flere områder, inkludert energieffektivisering i husholdninger og i næringsbygg, utbygging av vindkraft både til lands og til havs, og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Forskere ved Stanford University i California har rangert ulike former for energikilder ut fra miljøhensyn og økonomisk gjennomførbarhet. Vindkraft blir rangert på topp foran solkraft, geotermisk energi og tidevannskraft. Vannkraft rangeres til sammenligning på 7. plass. Den siste vinteren har vist at vannkraften vi produserer i Norge ikke dekker el-forbruket, med den følge at vi importerer store mengder forurensende kullkraft og atomkraft fra våre naboland. Med utbygd vindkraft kan vi snu dette til eksport av fornybar kraft fra vår region til et Europa som trenger store mengder fornybar energi.

En rekke undersøkelser gjennomført i Norge viser at befolkningen er positiv til vindkraft. I en undersøkelse gjennomført av Norstat er 73 % positive til etablering av vindmøller i sin hjemkommune, og to tredjedeler er positive til etablering av vindmøller der de bor eller ferierer. Andelen som er negative er 31 %.

Eigersund Arbeiderparti vil jobbe aktivt for at vindkraftprosjektene i Dalane skal realiseres. Vi vil også jobbe for at vindselskapene skal etablere et kompetansesenter for vindkraft i regionen i tett samarbeid med Rogaland fylkeskommune, Dalane videregående skole og Rogaland Energisenter. Dalane har alle forutsetninger for å bli en fornybarregion få andre regioner kan måle seg mot. Den muligheten må vi håndtere på beste vis!

Olaf Hafstad, ordfører og ordførerkandidat i Lund, Jens Stoltenberg og meg.

Jens og delegasjonen fra Rogaland!